Ungdommens råskap

Ungdommens råskap er en norsk regissert dogumentary film fra 2004. I filmen følger vi noen elever ved 10 klasse på Hauketo Skole ved utkanten av Oslo de siste månedene før eksamen. Vi får se hvordan skoledagen er og hva slags konflikter som oppstår blant elevene og lærerne. Mot slutten av filmen får elevene sine standpunktkarakterer og enkelte får seg en overraskelse. Filmen følger dogmereglene til Lars von Triers, som blant annet går ut på at en ikke skal legge til unaturlig lyd.

Kommentar til dogumentary-reglene 2, 4 og 6:

2: "Filmens ide og formål skal skisseres kort i begynnelsen av filmen". I innledningen til filmen blir det brukt et utdrag fra et dikt skrevet av Jens Bjørneboe. I diktet hører vi at dagens ungdom og de voksne ikke snakker det samme "språket". Og at de voksne egentlig lengter etter ungdomstida og den friheten den har med seg. 

4: ”Alle klipp skal markeres. (Unntaket er klipp i ”real-time”, det vil si direkte klipp i en flerkamera-stituasjon).” Klippinga i filmen er godt markert, mellom klippingen kan et se et sort bil imellom. Det er brå klipping og ingen god overgang mellom klippa. 

6: ”Lyd må aldri produseres atskilt fra de originale filmopptakene eller omvendt. Det er ikke tillatt å mixe inn musikk eller dialog i etterkant.” Filmen består kun av reallyd, bortsett fra musikk under rulleteksten på slutten på filmen. Reallyd er lyd som blir tatt opp ide video opptaket skjer, det blir ikke lagt på lyd i ettertid. Dette er for at alt skje bli så naturlig som mulig, dette vil føre til at vi i tillegg til samtaler og lyd som er ment for filmen også får med støy fra andre elementer som er på opptaksstedet. 

Men det kan tenktes at det har vært litt redigering inne i bilde, for å få vekk de verste ulydene.

Kilde: "Mediemøte 2", Aschehoug 2007. 

Hva gjør Pulp Fiction til en postmoderne tekst?

Pulp Fiction er en amerikansk film fra 1994 av regissør og manusforfatter Quentin Tarantino. Historien dreier seg rundt flere forskjellige historier som til slutt vikler seg sammen. Filmen hopper også flere ganger fram og tilbake i tid. Det som gjør Pulp fiction til en postmoderne tekst er vi ikke får vite noe om underliggende betydninger for handlingene, men det er overflaten som er det viktigste. I postmodernistiske tekster henviser man ofte til andre tekster, intertekstualitet. I Pulp Fiction henviser de ved flere anledninger til Bibelen. Filmen har ingen konkret spenningskurve, filmen starter litt inn i handlingen og avsluttingen er heller ikke helt klar. Dette er et virkemiddel postmoderne filmer bruer for å leke med filmens konvensjoner. 

Kilde:

Wikipedia (18.02.2010) - http://no.wikipedia.org/wiki/Pulp_Fiction - 26.02.2010

Mitt sterkeste TV minne.

Den TV opplevelsen jeg husker best er terrorangrepet på World Trade Center 11. september 2001. Jeg husker godt TV bildene jeg så etter å ha kommet hjem fra skolen. Vi kunne se amatør videoer hvor først ett fly kræsjet i høyblokken og litt etter kom enda et fly. På bakken var folk i sjokk og det hele ble et kaos. Fra byggingene kunne vi se personer som hoppet ut av uten noe form for fallskjerm. Bildene gitt i reprise mange ganger denne og dagene etter angrepet. 

Kilde: 

- Wikipedia (11.02.2010) - http://no.wikipedia.org/wiki/Terrorangrepet_11._september_2001, 15.02.2010

- http://media.aftenposten.no/archive/00898/TERRORIST_ATTACKS___898331f.jpg

Alfred Hitchcock: The Rope

I filmen Rope av Alfred Hitchcock ser vi at Philip og Barndon kveler David, en tidligere klassekamerat med et tau. Bakgrunnen for drapet er ideologi, enkelte personer har mere makt og er sterkere enn andre. Bardon mener han er av de sterke i samfunnet og at han kan begå drapet på grunn av at han står høgt. Dette har fellestrekk med Hitlers teorier som gikk ut på at den ariske rasen var overlegene jødene i samfunnet. 

Filmen er spesielt kjent for måten den er filmet på, totalt er det kun brukt ti uavbrutte tagninger og svært lite klipping. Filmen bærer også preg av at hele handlingen foregår inne i leilighetens stue. Det er for det meste brukt halvtotalt utsnitt med noen nærbilder av spesielle gjenstander innimellom. Blant annet tauet eller reipet som blir brukt til å kvele David.

I filmen møter vi på en rekke metaforer. Philip blir blant annet kallet for ”the chickenstrangler”. Philip er en type som lar seg herse med og det er han som utfører kvelingen. Bradon er bare med å assisterer og bruker Philip til å gjøre jobben. Dermed kan vi si at Philip er en "kylling" som gjør alt andre sier han skal. Senere i filmen kommer det også frem at han tidligere har holdt på med kveling av ordentlige kyllinger. 

Kilder:

Wikipedia (31.01.2010) - Rope -  http://en.wikipedia.org/wiki/Rope_(film) 11.02.2010

IMDb (Dato ikke oppgitt) - Rope - http://www.imdb.com/title/tt0040746/ 11.02.2010

Mediesituasjonen i Etiopia

Mediesituasjonen i Etiopia i dag har stor utbredelse av selvsensur. Landet preges av ekstralover som myndighetene har satt opp. De setter opp regler som bryter med landets egen grunnlov. Grunnloven i landet betraktes som ideelle forandringer som man knapt behøver å forholde seg til. Virkelighetens «er» og lovverkets «bør» er det uten unntak store avgrunner. En høy andel av tiltalene mot journalister for ”Fornærmelser” eller ”trusler mot rikets sikkerhet” som bryter med landets grunnlov, reises det ingen tiltale mot.

Andre metoder Etiopia bruker er å lete etter gamle artikler som vil få journalistene til taushet. Dette er få å unngå at plagsomme journalister skriver om uheldige ting som skjer i landet. Dette fører ofte til fengsel. Et slikt fengselsopphold er det vanlig at journalistene vurderer det som umulig å fortsette sitt virke. Journalistene driver også med kommunikasjon over landegrensene. Her utveksler de informasjon om for eksempel sikkerhetsrelaterte emner. Grensen til Kenya er åpen, og det er kjent at etiopisk etterretning opererer inne i Kenya, assistert av et lett bestikkelig kenyansk politi. I 2005 hadde de en episode i Etiopia hvor det ble gjort arrestasjoner av opposisjonelle og menneskerettighetsforkjempere, deriblant mange journalister. Flere av disse holdes fremdeles fengslet. 

Günter Wallraff - Dekk journalist

Günter Wallraff er tysk journalist og forfatter. Han er kjent for å at skrevet en rekke samfunnskritiske og avslørende dokumentarromaner og reportasjer fra det tyske arbeidslivet. For å få til dette skaffet han seg jobb i industrien blant annet blant fremmedarbeidere, han brukte dekknavn og forkledning slik at ingen skulle kjenne han igjen. Metoden hans har i senere til gitt opphavet til verbet ”å wallraffe”, som vil si at en journalist arbeider under falsk identitet. Denne metoden hans å jobbe på har fått sterk kritikk fra enkelte grupper. I dag er hans metoder for å kartlegge diskriminering av utenlandske arbeidere, blitt en journalistisk arbeidsmetode.